MANNEN BAK ADDERA
STURE - MANNEN BAK ADDERA
Sture var ikke den type designer som satte seg ned og tegnet forslag etter forslag. Han gikk omkring og funderte. Å vandre blant husene på Getterön ved Varberg var et nyttig miljøbytte. Det ga inspirasjon. Sture selv uttrykte seg slik:
– Adderadøren var en impuls. Jeg tok det litt bredere rammeverket fra de tyske dørene. Så behøvde man jo ikke gjøre om produksjonen fra grunnen. Siden la jeg inn en slett skive uten profiler. Og der var hele konseptet. Så enkelt og så radikalt annerledes, beskriver Sture sin innovasjon.
Navnet Addera kom av seg selv.
– Alt ettersom la vi på detaljer som hele, avlange, trekantede og runde glass. Med en avansert CNC-fresemaskin kunne vi ta ut detaljer. Det elastiske limet hadde kommet og med det var det enkelt å legge inn ulike mønster i metall og glass. Og dørene ble malt i ulike farger eller laget i ulike treslag. Det var bare å legge til. Altså "addera". Der hadde vi navnet.
Bortsett fra Sture Gustavsson trodde ingen i fabrikkens verksted på Adderadøren. Administrerende Bertil Erlandsson og selgeren Bengt Johannesson derimot tente på modellen. Produksjonen kom i gang.
Adderadøren produseres i dag i et stort antall modeller og selger bedre enn Allmogedøren (tradisjonell speildør). 1998 fikk Kungsätersdøren (Dooria Kungsäter) et 10-talls Adderamodeller mønsterbeskyttet samt navnene Addera og Kungsäter varemerkebeskyttet.
Sture var ikke den type designer som satte seg ned og tegnet forslag etter forslag. Han gikk omkring og funderte. Å vandre blant husene på Getterön ved Varberg var et nyttig miljøbytte. Det ga inspirasjon. Sture selv uttrykte seg slik:
– Adderadøren var en impuls. Jeg tok det litt bredere rammeverket fra de tyske dørene. Så behøvde man jo ikke gjøre om produksjonen fra grunnen. Siden la jeg inn en slett skive uten profiler. Og der var hele konseptet. Så enkelt og så radikalt annerledes, beskriver Sture sin innovasjon.
Navnet Addera kom av seg selv.
– Alt ettersom la vi på detaljer som hele, avlange, trekantede og runde glass. Med en avansert CNC-fresemaskin kunne vi ta ut detaljer. Det elastiske limet hadde kommet og med det var det enkelt å legge inn ulike mønster i metall og glass. Og dørene ble malt i ulike farger eller laget i ulike treslag. Det var bare å legge til. Altså "addera". Der hadde vi navnet.
Bortsett fra Sture Gustavsson trodde ingen i fabrikkens verksted på Adderadøren. Administrerende Bertil Erlandsson og selgeren Bengt Johannesson derimot tente på modellen. Produksjonen kom i gang.
Adderadøren produseres i dag i et stort antall modeller og selger bedre enn Allmogedøren (tradisjonell speildør). 1998 fikk Kungsätersdøren (Dooria Kungsäter) et 10-talls Adderamodeller mønsterbeskyttet samt navnene Addera og Kungsäter varemerkebeskyttet.
Sture Gustavsson - designer